26.oktober, etter rundt fire år i helsekø – inkludert alternativ behandlingsmetode (Røde Kors Hauglandsenteret), så ble jeg lagt under kniven og fikk fjernet magesekken – i hvert fall det meste av den. Operasjonen jeg tok heter Sleeve, og gjør at magesekken på ingen steder er bredere i diameter enn spiserøret. Det blir altså en lang “tube” fra munn til tarm. Dagens magesekk er på mellom 80 og 100 ml, men om et års tid så er jeg tilbake til helt normalt spisemønster – bare langt mindre porsjoner enn hva jeg har vært vant med.

Operasjonen ble utført ved kikkhull, og jeg har ikke hatt noen plager eller smerter knytt til operasjonen i etterkant. En vond skulder som trolig lå forkjært under operasjon er det eneste. Jeg var så heldig at jeg fikk fedmesjefen selv, Villy Våge, en meget hyggelig kar. Faktisk vil jeg si at operasjonen var veldig fin, jeg ser knapt hvor de har sydd allerede, så bare tenk når huden blekes ytterligere.

De første dagene etter operasjon var livet mitt intravenøs mat og fukting av munnen med gradvis større og større slurker vann. 3.postoperative dag begynte jeg såvidt med suppe, men hadde fortsatt intravenøst den dagen også.
4.postoperative dag ble jeg skrevet ut av sykehuset. Da flyttet jeg hjem til mor for litt kjærlig omtanke og hjelp igjennom tiden som skulle komme – 14 dager med suppe/klare væsker. Tro meg, når du spiser suppe som fem måltid for dagen, så kjenner du kvalmen i halsen når du vet at nå skal du spise igjen …
På slutten av disse 14 dagene var jeg faktisk veldig slapp og manglet fullstendig energi. Det er egentlig ikke så rart, for hele operasjonen bygger opp under at du sulteforer deg selv – du er underernært. Det er derfor du mister vekt.
Jeg gikk selv ned 11 kg i tiden på sykehuset med bare intravenøs væske, men har siden tatt av ytterligere 4-5 kilo de påfølgende 14 dagene som nå snart har gått (på tirsdag).
Energimessig skal det være sagt at jeg har kommet meg etter at suppene ble erstattet med barnemat og most middagsmat (har hatt noen dager med fiskeboller og grønnsaker i purre-tilstand), men jeg har fortsatt noen slappe stunder.
I dag (lørdag) flyttet jeg tilbake til Førde, for å prøve å klare meg selv. Jeg skal etter hvert gå gradvis fra moset mat og over på fast føde, men jeg må ta det veldig forsiktig. Men selv bare en uke på barnemat gjør deg passe lei – det blir så lite variasjon for luktesansen og øynene at svelget av og til byr seg i mot mat … Men jeg er nødt å spise hver 3.time, og har et skjema som tilsier 09, 12, 15, 18, 21 og så leggetid. Det er vel bare to måltid siste tre ukene jeg har skippet der.

Om alt går etter Dr. Våges planer, så skal jeg ut i arbeid allerede 1.desember. Det er sjefen veldig glad for, men vi får nå tenke litt på meg også opp i det hele, om jeg rett og slett har energi nok. Jeg har uansett ikke lov å løfte mer enn 5 kg (selv om jeg føler jeg greier det fint over kort avstand) før etter nyttår (to måneder).
Jeg vil ha oppfølging av sykehuset etter 1 mnd, 3 mnd, 6 mnd, 12 mnd, og livet ut, så jeg er ikke redd for å ikke få hjelp. Det jeg er mest redd for, er om jeg har selvkontroll nok til å lage sunn mat hele tiden, og ikke faller for fristelsen å kjøpe et skolebrød på tur rundt i fylket.

Vi får se …